Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

krypt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gresk, av kryptein ‘skjule’; jamfør norrønt kraptr, krǫptr

Betydning og bruk

  1. underjordisk grotte eller gang;
    kammer i en katakombe
  2. underjordisk (grav)kapell

grotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av italiensk grotta, av middelalderlatin grupta; samme opprinnelse som krypt

Betydning og bruk

(stor) hule i fjell
Eksempel
  • skjule seg i en grotte

kryptkirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

underjordisk kirke;