Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kreke

verb

Opphav

beslektet med krake (1 og krok , opprinnelig ‘krumme seg’

Betydning og bruk

gå sent;
bevege seg langsomt og med anstrengelse;
krype, kravle, krabbe
Eksempel
  • det er så vidt han kan kreke og gå;
  • kreke seg opp trappa

krusle

verb

Opphav

jamfør færøysk krutla ‘pusle’; beslektet med kruke

Betydning og bruk

bevege seg møysommelig;
kreke
Eksempel
  • krusle seg over gulvet

krake 4

verb

Opphav

norrønt kraka

Betydning og bruk

Eksempel
  • krake seg over golvet

krek

substantiv intetkjønn

Opphav

av kreke

Betydning og bruk

ynkelig vesen
Eksempel
  • et stakkars lite krek;
  • ditt usle krek!

kare seg

Betydning og bruk

bevege seg langsomt;
slepe seg fram;
kreke seg;
Se: kare
Eksempel
  • det var så vidt dyret karet seg fram

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

slepe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slepe en i seng;
    • slepe med seg noe;
    • slepe den ene foten etter seg;
    • slepe en tømmerstokk
  2. arbeide hardt, streve
    Eksempel
    • slepe og slite hele livet
    • refleksivt:
      • slepe seg opp bakkene
    • kreke
      • timene slepte seg av sted