Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kråke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kráka

Betydning og bruk

  1. stor svart og grå fugl som hører til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: masete, plagsom person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hodet eller framdelen først);
    slå kollbøtte

kråketing

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. flokk av (støyende) kråker som har samlet seg
  2. i overført betydning: udisiplinert, bråkende forsamling