Bokmålsordboka
kråketing
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kråketing | kråketinget | kråketing | kråketingakråketingene |
Betydning og bruk
- flokk av (støyende) kråker som har samlet seg
- i overført betydning: udisiplinert, bråkende forsamling