Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

koordinere

verb

Opphav

fra middelalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

Betydning og bruk

få til å virke sammen;
Eksempel
  • koordinere de forskjellige tiltakene

igangværende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i gang;
som er i drift
Eksempel
  • koordinere igangværende tiltak

koordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør koordinere

Betydning og bruk

det å koordinere;
Eksempel
  • ha god koordinasjon;
  • promille svekker konsentrasjonen og koordinasjonen

koordinering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få til bedre koordinering av hjelpearbeidet

samkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. drive, arbeide sammen, koordinere
    Eksempel
    • kraftverkene i regionen samkjørerdisponerer kraft fra hverandre etter behov
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • være godt samkjørtkomme godt overens, arbeide godt sammen