Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kontingent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, fra latin , av contingere ‘berøre, vedkomme’; jamfør kontakt

Betydning og bruk

bidrag eller tilskudd til et felles foretak
Eksempel
- betale den årlige kontingenten i idrettslaget
samling av personer;
gruppe
Eksempel
- den lille kontingenten av nordmenn i Calcutta

Artikkelside

kontingent 2

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forutses;
tilfeldig
i filosofi: som er logisk mulig, men ikke nødvendig

Artikkelside

æresmedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som er valgt til medlem av en forening eller lignende som en gunstbevisning, og som vanligvis er unntatt plikter som å betale kontingent eller lignende