Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

konkret 3

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vokse sammen’

Betydning og bruk

  1. som kan oppfattes med sansene;
    som bygger på virkelige forhold, er knyttet til en bestemt situasjon, sammenheng eller lignende;
    håndgripelig, virkelighetsnær;
    Eksempel
    • en konkret sak;
    • konkrete tiltak;
    • gi et konkret eksempel;
    • ha noe konkret å holde seg til
  2. i språkvitenskap: som betegner noe som en enkeltting i den fysiske virkeligheten;
    Eksempel
    • konkrete substantiver
  3. i billedkunst, litteratur og musikk: preget av konkretismen
    Eksempel
    • avantgardistiske tradisjoner som dadaisme og konkret poesi

progresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin progredi ‘skride fram’

Betydning og bruk

  1. det å utvikle seg;
    framskritt, stigning
    Eksempel
    • det er fin progresjon i framstillingen fra det konkrete til det abstrakte
  2. skatteordning der skatteprosenten stiger med størrelsen av inntekten
    Eksempel
    • høy progresjon i skattleggingen
  3. i matematikk: rekke (1

rapport

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør rapportere

Betydning og bruk

  1. melding om konkrete saksforhold i forbindelse med en hendelse, et gjennomført oppdrag eller lignende
    Eksempel
    • skrive en rapport;
    • avgi rapport;
    • de mottok rapporten
  2. repeterende del av mønster i tekstil, på tapet eller lignende

overført

adjektiv

Opphav

av overføre

Betydning og bruk

som har en annen betydning enn den konkrete
Eksempel
  • bruke et ord i overført betydning

nonfigurativ

adjektiv

Opphav

av non-

Betydning og bruk

om kunst: som ikke avbilder eller gjengir personer eller gjenstander fra den synlige og konkrete virkeligheten;
motsatt figurativ
Eksempel
  • et nonfigurativt maleri;
  • en nonfigurativ skulptur

konkretisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

retning i billedkunst, musikk og litteratur som konsentrerer seg om de konkrete (3 (visuelle, lydlige eller ortografiske) egenskapene til materialet

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk

facts

substantiv

Uttale

fækts

Opphav

av engelsk flertall av fact ‘faktum’; jamfør faktum

Betydning og bruk

konkrete opplysninger;
Eksempel
  • vi må ha facts å gå ut fra

intuisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin intuitio ‘anskuelse, syn’; av latin intueri ‘se på, betrakte’

Betydning og bruk

umiddelbar oppfatning eller forståelse av noe;
innsikt uten hjelp av refleksjon eller erfaring
Eksempel
  • kunstnerisk intuisjon;
  • handle ut fra ren intuisjon;
  • oppgaven krever mer intuisjon og fantasi enn konkrete kunnskaper

-ing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ing, -ingr, -ingi

Betydning og bruk

  1. suffiks i personbetegnelser;
    i ord som dronning og kjerring
  2. suffiks i betegnelse for konkrete ting;
    i ord som linning
  3. suffiks i substantiv som betegner verbalhandlinger;
    i ord som brøyting og skyting