Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

om prest: holde konfirmasjon (2)
Eksempel
- det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
Eksempel
- han skal konfirmeres til våren
i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

konfirmere seg
bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
i jus: offisiell stadfestelse
Eksempel
- konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

borgerlig konfirmasjon
betegnelse for humanistisk konfirmasjon, brukt fram til 2005
humanistisk konfirmasjon
fra 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
jamfør borgerlig konfirmasjon
stå til konfirmasjon
la seg konfirmere (2)

konfirmere seg

Betydning og bruk

bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet;

Sjå: konfirmere

stå til konfirmasjon

Betydning og bruk

la seg konfirmere (2);

Se: konfirmasjon

ferme

verb

Opphav

norrønt ferma, gjennom lavtysk; fra latin firmare ‘feste, styrke’

Betydning og bruk

om katolske forhold: konfirmere (1)

konfirmant

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør konfirmere

Betydning og bruk

ungdom som blir (eller forbereder seg på å bli) konfirmert

Eksempel

årets konfirmanter deltok i innsamlingsaksjonen;
kirkelige og humanistiske konfirmanter