Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

konduktør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin conductor, av conducere ‘lede, påta seg’

Betydning og bruk

person som selger eller kontrollerer billetter på offentlig transportmiddel

Artikkelside

ombordansvarlig

adjektiv

Betydning og bruk

(oftest) konduktør på tog som er ansvarlig for sikkerheten til passasjerene på toget

brukt som substantiv:
- det er en ombordansvarlig om bord i hvert togsett

Artikkelside

togfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

til 1997: konduktør som hadde ansvaret for toget mellom stasjonene;

jamfør ombordansvarlig

Artikkelside

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;

taktfull opptreden

Eksempel

vise konduite;
opptre med konduite

Artikkelside

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer eller konduktorˊer

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

Betydning og bruk

elektrisk leder (3)

Artikkelside

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

elektrisk ledningsevne

Artikkelside