Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

komplisert

adjektiv

Opphav

av komplisere

Betydning og bruk

innviklet, ugrei;
vanskelig
Eksempel
  • kompliserte problemer;
  • situasjonen er svært komplisert

komplisere

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin complicare ‘vikle sammen’

Betydning og bruk

gjøre innviklet;
lage ugreie;
vanskeliggjøre
Eksempel
  • de nye kravene kompliserer forhandlingene

visselig

adverb

Opphav

norrønt vissuliga; av viss (1

Betydning og bruk

uten tvil;
sikkert
Eksempel
  • hun er visselig den beste;
  • så komplisert er det visselig ikke

vidløftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med løpe

Betydning og bruk

  1. innviklet, komplisert;
    Eksempel
    • en vidløftig framgangsmåte;
    • en vidløftig forklaring

sofistikert

adjektiv

Opphav

av engelsk sophisticated

Betydning og bruk

  1. (overdrevent) elegant;
    Eksempel
    • hun var kjent for en enkel og sofistikert stil
  2. avansert, komplisert
    Eksempel
    • bruke sofistikerte metoder

kulturrelativisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å se alle kulturer og samfunn som likeverdige og forstå dem på deres egne premisser
Eksempel
  • toleranse er kjerneverdien i kulturrelativismen;
  • begrepet kulturrelativisme er komplisert

mesterhjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært intelligent person som står bak en komplisert operasjon
Eksempel
  • mesterhjernen bak terrorhandlingen

sammensatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er satt sammen
    Eksempel
    • komiteen var sammensatt av folk fra ulike partier;
    • sammensatte ord
  2. innfløkt, komplisert
    Eksempel
    • ha en sammensatt natur

kunstspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunstferdig eller komplisert språkbruk
    Eksempel
    • de bruker et jålete og tilgjort kunstspråk
  2. måte kunst (3) gir seg til uttrykk
    Eksempel
    • det impresjonistiske kunstspråket
  3. fagspråk brukt til å snakke om kunst og kunstverk
  4. konstruert språk
    Eksempel
    • esperanto er et kunstspråk

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør organ

Betydning og bruk

  1. system av organer som virker sammen og bygger opp et dyr eller en plante;
    levende vesen;
    Eksempel
    • en levende organisme;
    • den menneskelige organismen
  2. system av deler som virker sammen
    Eksempel
    • et universitet er en komplisert organisme