Bokmålsordboka
truisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en truisme | truismen | truismer | truismene |
Opphav
fra engelsk, av true ‘sann’Betydning og bruk
banal, selvinnlysende sannhet
Eksempel
- det har blitt en truisme at verden blir mer og mer komplisert