Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

komplementær

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør komplement

Betydning og bruk

som utfyller hverandre og samtidig utelukker hverandre;
utfyllende
Eksempel
  • et team av mennesker med komplementære ferdigheter

komplementaritet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenheng mellom noe som samtidig utfyller hverandre og utelukker hverandre;
det å være komplementær