Bokmålsordboka
komplementaritet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en komplementaritet | komplementariteten | komplementariteter | komplementaritetene |
Betydning og bruk
sammenheng mellom noe som samtidig utfyller hverandre og utelukker hverandre;
det å være komplementær