Bokmålsordboka
komplementær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| komplementær | komplementært | komplementære | komplementære |
Opphav
fra fransk; jamfør komplementBetydning og bruk
som utfyller hverandre og samtidig utelukker hverandre;
utfyllende
Eksempel
- et team av mennesker med komplementære ferdigheter