Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kommutere

verb

Opphav

av latin commutare ‘skifte’

Betydning og bruk

forandre retningen på elektrisk strøm

kommutasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forandring, utskifting (1), substitusjon
det å kommutere

kommutabel

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør kommutere

Betydning og bruk

som kan forandres eller byttes om

kommutator

substantiv hankjønn

Uttale

komutaˊtor, i flertall komutaˊtorer; komutatorˊrer

Opphav

jamfør kommutere

Betydning og bruk