Bokmålsordboka
kommutabel
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kommutabel | kommutabelt | kommutable | kommutable |
Opphav
fra latin; jamfør kommutereBetydning og bruk
som kan forandres eller byttes om
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kommutabel | kommutabelt | kommutable | kommutable |