Bokmålsordboka
kommutere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kommutere | kommuterer | kommuterte | har kommutert | kommuter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kommutert + substantiv | kommutert + substantiv | den/det kommuterte + substantiv | kommuterte + substantiv | kommuterende |
Opphav
av latin commutare ‘skifte’Betydning og bruk
forandre retningen på elektrisk strøm