Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

klenge 1

verb

Opphav

av tysk klengen, opprinnelig ‘få til å springe ut med en klingende lyd’

Betydning og bruk

tørke kongler for å få dem til å slippe frøene

klenge 2

verb

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klenge seg inn på '

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klenge seg til noe
  2. være innpåsliten eller påtrengende
    Eksempel
    • klenge seg innpå noen

klengete, klenget

adjektiv

Betydning og bruk

som klenger seg til en;
Eksempel
  • en klengete og plagsom venninne

klengen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lett klenger seg fast
  2. som klenger seg til en;