Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kjekle

verb

Opphav

av lavtysk kekelen, av ‘kjake’

Betydning og bruk

trette (, krangle (1)

Eksempel

kjekle om noe

kjekkel

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det å kjekle;

krangel, trette (