Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kjørbar

adjektiv

Betydning og bruk

som kan kjøres

Eksempel

bilen er i kjørbar stand

kjøre opp

Betydning og bruk

gjøre vei kjørbar;
brøyte
Eksempel
- de kjørte opp veien før påske
ta sertifikat

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

styre kjøretøy, maskin eller lignende
Eksempel
- lære å kjøre bil;
- kjøre gravemaskin;
- kjøre hundespann;
- kjøre utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre tømmer;
- kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart;
gå (6), trafikkere (1)
Eksempel
- bussen kjører hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre forbi;
- kjøre med toget;
- skal vi kjøre eller gå?
- vi kjørte ti mil den dagen
holde i gang;
drive (3, 4)
Eksempel
- smelteverket kjører tre skift;
- kjøre på for fullt
sette i gang;
gjennomføre
Eksempel
- kjøre en film;
- operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
- de kjører forestillingen annenhver uke
renne (3, 2), ake (2)
Eksempel
- kjøre slalåm;
- kjøre på rattkjelke
støte (1), stikke (2, 1)
Eksempel
- kjøre kniven i noe;
- kjøre noe fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Eksempel
- kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

kjøre hardt
- presse en motor opp i høy ytelse
- drive noen hardt;
  oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
- ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkjøring (3)
  kjøre inn den nye bilen
- hente inn et forsprang;
  nå igjen
  hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
  kjøre inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
- gjøre vei kjørbar;
  brøyte
  de kjørte opp veien før påske
- ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra;
valse ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker

kjerrevei, kjerreveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som (bare) er kjørbar med kjerre;

dårlig vei

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

det å stå (i bestemt stilling)
Eksempel
- hunden fikk stand (på ryper)
- i sammensetninger:
  barometerstand, oljestand, vannstand
- også i sammensetninger som:
  anstand, avstand, motstand, påstand
forfatning, tilstand
Eksempel
- bilen er i kjørbar stand;
- være i god, dårlig stand;
- være ute av stand til – ikke makte
- livsvilkår, stilling
  leve i ugift stand
- i sammensetninger:
  ektestand, ungkarsstand
- sosial rang
  i hans stand og stilling;
  gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

holde stand
stå fast, greie påkjenningen
sette, gjøre i stand
reparere, få i orden
stelle i stand
lage til
være i stand til
makte, greie