Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kasuistisk

adjektiv

Betydning og bruk

kasuist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; av middelalderlatin casus (conscientiae) ‘(samvittighets)tilfelle’

Betydning og bruk

  1. person som er tilhenger av eller kyndig i kasuistikk (2)
  2. person som resonnerer kasuistisk (2);