Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kårde

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. i fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge
  2. prydvåpen som brukes til enkelte gallauniformer

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på kniv, sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger

dragen

adjektiv

Betydning og bruk

foreldet, i litteratur: trukket
Eksempel
  • en dragen kårde;
  • stå med draget sverd

geheng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med henge (2

Betydning og bruk

belte til sabel, kårde og lignende

fekting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Eksempel
  • NM i fekting

skvadronere

verb

Opphav

av tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’, påvirket av schwadern ‘skvaldre’

Betydning og bruk

foreldet: braute, skryte (1)