Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidens Iudea ‘Judea’

etterkommer av et semittisk (2 folk som i oldtiden bodde i Palestina
person som hører til det mosaiske trossamfunn eller bekjenner seg til den jødiske religionen
Eksempel
- norske og danske jøder;
- jøder har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge

egennavn

etter navnet til Moses i Bibelen, høvding for jødene

(religiøs og sosial lovsamling i) mosebøkene;

de ti bud

substantiv hankjønn

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
Eksempel
- komme som manna fra himmelen
søt plantesaft, særlig av mannaask

jødene;

substantiv intetkjønn

norrønt barn; beslektet med bære (

avkom i første ledd etter mennesker
Eksempel
- få barn;
- foreldre og barn
foster (1);
nyfødt barn
Eksempel
- føde et velskapt barn;
- det står bra til med mor og barn
person som ikke er voksen;
person som ikke har nådd myndighetsalder
Eksempel
- glede seg som et barn;
- av barn og fulle folk får en høre sannheten;
- filmen er forbudt for barn
person i forhold til en tros- eller åndsretning
Eksempel
- Guds barn
- - blomsterbarn
  - sognebarn
umoden, naiv person
Eksempel
- han er et stort barn