Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Bokmålsordboka
55
oppslagsord
islandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
islandsk
(
2
II)
Betydning og bruk
språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt på Island
Eksempel
snakke islandsk
brukt i nøytrum:
snakke et godt islandsk
Artikkelside
islandsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Island og islendinger
Eksempel
islandsk statsborger
Artikkelside
moe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
moða
‘støv’ og
islandsk
móða
‘damp’
;
jamfør
mo
(
3
III)
Betydning og bruk
varmedis
,
ølrøyk
Eksempel
en blå
moe
Artikkelside
dansk tunge
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
;
Se:
tunge
Artikkelside
tunge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tunga
femininum
;
beslektet
med
latin
lingua
‘tunge, språk’
Betydning og bruk
beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
Eksempel
slikke opp med tunga
;
kjenne etter med tunga
tunge
(
1
I
, 1)
av dyr som matrett
Eksempel
smørbrød med tunge
som etterledd i ord som
oksetunge
torsketunge
tunge
(
1
I
, 1)
som taleredskap
Eksempel
ha skarp tunge
;
ha en giftig tunge
språk
,
tungemål
Eksempel
fremmed tunge
noe som har form som en
tunge
(
1
I
, 1)
Eksempel
tunge i en pens
;
kjolen var utstyrt med
tunger
i halslinningen
som etterledd i ord som
bretunge
ildtunge
landtunge
tiriltunge
Faste uttrykk
bite seg i tunga
uttrykk for at en har sagt noe en angrer
jeg kunne ha bitt meg i tunga
dansk tunge
fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
ha på tunga
nesten huske, være nær ved å si (noe)
jeg har det på tunga
holde tann for tunge
tie
lære seg å holde tann for tunge
holde tunga rett i munnen
konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
onde tunger
folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
rekke tunge
strekke ut tunga som uttrykk for ringeakt eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase: tale, lyder
eller
et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
tale med to tunger
si snart det ene, snart det andre
;
si motstridende ting
tunga på vektskåla
det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside
sleiv
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
sleif
,
opprinnelig
‘kløyvd trestykke’
Betydning og bruk
stor skje til å øse eller røre med
som etterledd i ord som
grøtsleiv
hullsleiv
Artikkelside
eldbjørgdag
,
eldbjørgsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
, opprinnelig ‘eldbergingsdag’
;
jamfør
islandsk
eldbjargarmessa
Betydning og bruk
7. januar
;
14. dag jul
Artikkelside
allting
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
alˋlting
Opphav
norrønt
,
av
islandsk
alþingi
;
av
ting
(
2
II)
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: Islands nasjonalforsamling
Eksempel
det er valg på
Alltinget
hvert fjerde år
Artikkelside
stungen d
Betydning og bruk
tegnet ð, skrifttegn i norrønt og islandsk og brukt i lydskrift for å gjengi en lyd som svarer til
th
i
engelsk
the
;
jamfør
edd
og
thorn
;
Se:
stungen
Artikkelside
dalle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
dalla
‘blafre’
;
beslektet med
dille
(
2
II)
Betydning og bruk
vimse, dilte
Eksempel
jeg er ikke kommet hit for å dalle
;
hun går og daller hjemme
Faste uttrykk
dille og dalle
gjøre noe for moro skyld
;
fjase
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100