Bokmålsordboka
stungen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
stungen | stungent | stungne | stungne |
Opphav
egentlig perfektum partisipp av stingeFaste uttrykk
- stungen dd med strek gjennom (ð), brukt til å gjengi en lyd som svarer til th i engelsk the