Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

intrigant 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

intrigant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk intrigante, av intrigare, av latin intricare; jamfør intrigere

Betydning og bruk

som lager intriger, bruker knep
Artikkelside

intrigemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som (ofte) lager intriger;
Artikkelside

beregnende

adjektiv

Uttale

beregˊnende

Opphav

av beregne

Betydning og bruk

Eksempel
  • en slu og beregnende fyr
Artikkelside