Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

inklusiv 1

adjektiv

Betydning og bruk

som omfatter alle de tilfellene det er tale om
Eksempel
  • et inklusivt perspektiv

inklusiv 2, inklusive

adverb

Opphav

av middelalderlatin inclusivus; av latin includere

Betydning og bruk

innbefattet, medregnet;
forkortet inkl.;
til forskjell fra eksklusiv (2
Eksempel
  • døgnprisen er kr 980, alt inklusiv;
  • prisen er kr 60, inklusiv merverdiavgift

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ell(ig)a(r)

Betydning og bruk

sideordnende, disjunktiv konjunksjon
  1. brukt for å sideordne to ledd som gjensidig utelukker hverandre (eksklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • verken – ellerse verken (2;
    • enten – ellerse enten;
    • vær stille, eller så ...;
    • et være eller ikke være;
    • eller aldri;
    • pengene eller livet
  2. brukt for å sideordne to ledd som ikke gjensidig utelukker hverandre (inklusiv disjunksjon):
    Eksempel
    • bruk en knapp eller lignende;
    • lite eller ingenting;
    • eller ingen;
    • mer eller mindre gjennomtenkt;
    • av en eller annen merkelig grunn
  3. brukt for å binde sammen ledd som betyr det samme:
    Eksempel
    • Bibelen eller Den hellige skrift;
    • ingen hvisking eller tisking

in-

prefiks

Opphav

i betydningen ‘inn’ av latin in; i betydningen ‘ikke-’ av latin in-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) i ord som uttrykker bevegelse inn eller inn i;
  2. prefiks (1) i ord som betegner nektelse, motsetning eller mangel på noe;

eksklusiv 2, eksklusive

adverb

Opphav

fra middelalderlatin; adverb av eksklusiv (1

Betydning og bruk

ikke medregnet, utenom;
til forskjell fra inklusiv (2
Eksempel
  • produktet veier 2,3 kg eksklusiv emballasje

inkl.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for inklusiv (2

deriblant

adverb

Betydning og bruk

mellom dem;
Eksempel
  • sju land, deriblant Norge