Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

improvisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; jamfør improvisere

Betydning og bruk

  1. det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;
    Eksempel
    • jazzmusikken er preget av improvisasjon
  2. musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
    Eksempel
    • talen var en improvisasjon
  3. det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
    Eksempel
    • evne til improvisasjon er viktig i jobben

jazz, jass

substantiv hankjønn

Uttale

jass

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

musikkform med et spesielt rytmisk preg, synkoperte rytmer og improvisasjon (1) som viktige elementer, oppstått i USA blant den afroamerikanske befolkningen i sør rundt 1900

frijazz

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eksperimentell jazz med mye fri improvisasjon

teatersport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form for teater der en konkurrerer i improvisasjon
Eksempel
  • teatersport er en engasjerende form for improvisasjonsteater der alt kan skje

dixieland

substantiv hankjønn

Uttale

diksilænˊn

Opphav

fra engelsk; av navnet Original Dixieland Jazz Band, der Dixie(land) er en betegnelse for sørstatene i USA

Betydning og bruk

musikksjanger fra New Orleans, med kollektiv improvisasjon og ingen markering av etterslagene
Eksempel
  • målet med dixieland er å gjenskape den musikalske stemningen fra New Orleans