Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;

fylle med beundring og respekt;

jamfør imponerende

Eksempel

imponere noen;
bli imponert av noe;
jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

Artikkelside

prøvespill, prøvespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill som er en prøve på hvordan noe fungerer, eller på hvor dyktig noen er

Eksempel

han kom inn på konservatoriet etter å ha imponert med prøvespillet sitt;
hun er på prøvespill i fotballklubben

Artikkelside

profesjonalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være profesjonell;

profesjonelt preg

Eksempel

vi er imponert over regissørens profesjonalitet og tekniske kyndighet

Artikkelside

mektig

adjektiv

Opphav

norrønt mektugr, fra lavtysk , av macht ‘makt’; jamfør makt

Betydning og bruk

som har stor makt eller innflytelse
Eksempel
- de mektigste politikerne i landet;
- en mektig nasjon
stor, ruvende;
overveldende, imponerende
Eksempel
- en mektig katedral;
- et mektig syn;
- en mektig natur
om mat: kraftig, fet, mettende
Eksempel
- en mektig kake;
- rømmegrøt er svært mektig
brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- være mektig harm;
- hun ble mektig imponert

Artikkelside

storlig

adverb

Betydning og bruk

i høy grad

Eksempel

more seg storlig;
bli storlig imponert

Artikkelside

beundre

verb

Uttale

beunˊdre

Opphav

fra tysk; jamfør undre (

Betydning og bruk

være imponert over;
være betatt av
Eksempel
- beundre et kunstverk;
- beundre utsikten;
- jeg beundrer din tålmodighet
se opp til;
dyrke (4), forgude
Eksempel
- beundre noen på avstand
- brukt som adjektiv
  beundrende blikk

Artikkelside