Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt húsmaðr

om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
i overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
Eksempel
- vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land

substantiv hankjønn

av lavtysk insate, insete, opprinnelig ‘innesitter’

om eldre forhold: person som bor hos bonde eller husmann, men har egen husholdning

substantiv hankjønn

om eldre forhold: selveiende gårdbruker;

til forskjell fra husmann

substantiv hankjønn

norrønt búandi, bóndi, opprinnelig presens partisipp av búa ‘fastboende’