Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv intetkjønn

våpen til å hogge med

substantiv hankjønn

gjennom tysk, trolig fra ungarsk, av szabni ‘skjære’

hoggvåpen med krum, enegget klinge (

rasle med sabelen/sablene
true med ufred
presidenten rasler med sabelen;
kritikerne raslet med sablene

adjektiv

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

om himmel, luft o.l.: klar, lys
Eksempel
- en høy og blank himmel;
- midt på blanke formiddagen
glatt, skinnende
Eksempel
- blank buksebak;
- blankt sølvtøy;
- bli blank i øynene av glede
om væske: ublandet, klar
Eksempel
- en flaske med blankt innhold
som ikke er til å misforstå;
tydelig
Eksempel
- blank løgn;
- få blankt avslag;
- si et blankt nei
- brukt som adverb
  nekte blankt
- sammen med tall: uten desimal
  løpe 100-meteren på 10 blank
om papir: som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
- to stemmesedler var blanke;
- legge inn en blank linje før nytt avsnitt
uten kunnskaper
Eksempel
- hun er helt blank i geografi

blanke ark
- ark uten påskrift, tegninger eller lignende
  en notatblokk med blanke ark
- i overført betydning: nye muligheter
  begynne, starte med blanke ark
blanke våpen
- stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
- åpne og ærlige midler
  kjempe med blanke våpen i retten
gi blanke i
ikke bry seg
levere blankt
levere en skriftlig oppgave ubesvart
stemme blankt
levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
trekke blankt
- dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
- vise fiendtlig innstilling;
  angripe verbalt

substantiv hankjønn

av middelhøytysk helmbarte, av helm ‘skaft’ og barte ‘øks’

om eldre forhold: langskaftet stikk- og hoggvåpen, fotfolkets hovedvåpen på 1300-, 1400- og 1500-tallet