Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hikke 2

verb

Opphav

beslektet med hige

Betydning og bruk

Eksempel
  • babyen hikker

hikke 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kort, høy lyd framkalt ved plutselig og spontan innånding på grunn av krampaktig sammentrekning av mellomgulvet
    Eksempel
    • ha hikke;
    • være plaget av hikke
  2. i overført betydning: vedvarende veksling mellom aktivitet og ro
    Eksempel
    • bilen har fått hikke

probat

adjektiv

Opphav

fra latin, av probare ‘prøve’

Betydning og bruk

som er utprøvd og virker godt;
Eksempel
  • et probat middel mot hikke

hikste

verb

Opphav

norrønt hixta, hiksta; beslektet med hikke (2

Betydning og bruk

dra inn pusten fort og kraftig, særlig ved gråt og latter
Eksempel
  • hikste og gråte;
  • le så en hikster

hikk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av hikke (2

Betydning og bruk

kort, sterk og spontan innånding med tilhørende lyd ved hikke (1