Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

hersker

substantiv hankjønn

Opphav

av herske

Betydning og bruk

person som hersker over noe eller noen;
Eksempel
  • en streng hersker

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

opplyst enevelde

Betydning og bruk

styreform der en eneveldig hersker selv setter i verk reformer til beste for folket;
Sjå: enevelde

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘en som sitter under’

Betydning og bruk

  1. mest om eldre forhold: innbygger i et rike, underordnet en hersker
  2. Eksempel
    • mine slitne undersåtter

tvilstilfelle

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

situasjon der det hersker tvil om hva som bør gjøres
Eksempel
  • i tvilstilfelle bør saken legges fram for styret

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet, uvisshet, rådvillhet
Eksempel
  • det hersker sterk tvil om dette;
  • være i tvil om noe;
  • være hevet over tvil;
  • dra noe i tvil;
  • nære tvil om noe;
  • reise tvil om noe;
  • ha sine tvil;
  • tvilen skal komme tiltalte til gode;
  • gå med på noe under tvil;
  • feie all tvil til sideoverbevise alle;
  • uten tvilabsolutt sikkert

potentat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

mektig person, hersker
Eksempel
  • næringslivets potentater

fryktkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur (3) som er styrt av frykt for negative konsekvenser hvis en tar til motmæle
Eksempel
  • det hersker en fryktkultur i firmaet

mogul

substantiv hankjønn

Opphav

av persisk mugul; samme opprinnelse som mongol

Betydning og bruk

  1. hersker over det mongolske riket i Hindustan 1526–1857;
    kortform av stormogul
  2. i overført betydning: mektig og selvrådig person
    Eksempel
    • han er en mogul i mediebransjen

kediv

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra tyrkisk; opprinnelig fra persisk ‘hersker, monark’

Betydning og bruk

tittel på herskeren i Egypt 1867-1914