Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

grundere

verb

Opphav

etter tysk; av grunn (1 som tidligere ble skrevet grund, med betydning ‘grunnlag’

Betydning og bruk

overstryke en flate med grunning (1, 2) for å gjøre den mottakelig for en ny farge