Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, først brukt av den danske arveforskeren W. Johannsen, 1857–1927; beslektet med genus

Betydning og bruk

del av et kromosom som arveegenskapene er knyttet til;

gêne, gene

substantiv hankjønn

Uttale

sjeˋne

Opphav

fra fransk; beslektet med sjenere

Betydning og bruk

det å være brydd;
Eksempel
  • være til gêne

mutant 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av mutere

Betydning og bruk

som er resultat av mutasjon;
mutert
Eksempel
  • mutante gener

mutere

verb

Opphav

fra latin ‘endre, skifte, bytte’

Betydning og bruk

gjennomgå mutasjon
Eksempel
  • viruset kan mutere og bli farligere
  • brukt som adjektiv:
    • et mutert virus;
    • muterte gener

genterapi

substantiv hankjønn

Opphav

av gen

Betydning og bruk

sykdomsbehandling som går ut på å erstatte skadde gener med normale

biomedisin

substantiv hankjønn

Opphav

av bio-

Betydning og bruk

biologisk og medisinsk forskning om hvordan organer, celler og gener fungerer, og om hvordan legemidler virker

DNA

substantiv intetkjønn

Uttale

de-enaˊ

Opphav

forkorting for engelsk deoxyribonucleic acid; jamfør deoksyribonukleinsyre

Betydning og bruk

arvestoff som fins i kjernen og mitokondriene i hver celle, og som kontrollerer prosessene i alle levende organismer
Eksempel
  • DNA er kroppens «fingeravtrykk», og unikt fra person til person;
  • to prosent av DNA-et ditt består av gener

allel 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er allel (1
Eksempel
  • allele gener

allel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘innbyrdes’, av allos ‘annen’

Betydning og bruk

i biologi: ett av to eller flere gener som ligger på samme sted i et kromosom