Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

fremme 2

verb

Opphav

norrønt fremja; av fram

Betydning og bruk

  1. hjelpe fram, stimulere;
    øke, påskynde
    Eksempel
    • fremme en sak;
    • tiltak som fremmer kommunens økonomi;
    • fremme salget av små leiligheter
    • brukt som adjektiv
      • virke fremmende på folks engasjement
  2. legge fram til behandling;
    Eksempel
    • fremme et forslag;
    • de fremmet saken for retten
  3. sette i verk, gjennomføre
    Eksempel
    • gi hjemmel for å fremme skjønnet

fremme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å fremme (2, 1) eller bli fremmet
Eksempel
  • etablere en stiftelse for forskningens fremme

Faste uttrykk

framme, fremme 1

adverb

Opphav

norrønt frammi

Betydning og bruk

  1. i eller på fremste delen, på framsiden, foran
    Eksempel
    • sitte framme i bilen;
    • både framme og bak;
    • framme på magen
  2. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • framme på gården;
    • framme på neset
  3. om tid: senere
    Eksempel
    • lenger framme i tiden
  4. på et visst utviklingstrinn
    Eksempel
    • være langt framme
  5. ved målet
    Eksempel
    • vi er snart framme
  6. Eksempel
    • saksa ligger framme
  7. Eksempel
    • det som er framme i tiden

skilag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag som har til formål å drive og fremme skiidrett

gå tjenesteveien

Betydning og bruk

fremme en sak gjennom de offisielle, foreskrevne kanaler, for eksempel gjennom ens nærmeste overordnede;

tjenestevei, tjenesteveg

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gå tjenesteveien
    fremme en sak gjennom de offisielle, foreskrevne kanaler, for eksempel gjennom ens nærmeste overordnede

til fremme av

Betydning og bruk

Eksempel
  • en pris til fremme av ytringsfriheten

hjelpe fram

Betydning og bruk

fremme;
Se: hjelpe

sparebank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bank som har til formål å fremme sparing (uten at stifterne eller andre har rett til utbytte av virksomheten);
til forskjell fra forretningsbank

fredspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som går ut på å fremme og opprettholde fred
Eksempel
  • etter den andre verdenskrigen stod fredspolitikk sentralt på den internasjonale agendaen