Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fortau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ‘tråkk, opptråkket plass (foran huset)'

Betydning og bruk

gangvei langs kjørebanen i en gate
Eksempel
  • gå på fortauet

strøbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil som strør sand på glatte veier og fortau

steinsette

verb

Betydning og bruk

  1. dekke med stein
    Eksempel
    • steinsette en grøft
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • steinsatte fortau

fortauskant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant eller avgrensning av fortau mot veibane, sykkelsti eller lignende

hydrant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin

Betydning og bruk

innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen, ofte plassert på et fortau

rennestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. renne i gate mellom kjørebane og fortau, til avløp for regn- eller spillvann
  2. i overført betydning: forhold eller livsførsel preget av fornedrelse og uverdige kår
    Eksempel
    • havne i rennesteinen

veibane, vegbane

substantiv hankjønn

Opphav

av bane (1 (I,1)

Betydning og bruk

kjørebane, fortau og skulder (3), veibredde

asfaltere

verb

Uttale

asfalteˊre

Betydning og bruk

legge asfalt;
dekke til med asfalt
Eksempel
  • asfalterte fortau;
  • asfaltere alle veiene i kommunen

nivåforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forskjell i nivå (1)
    Eksempel
    • nivåforskjeller mellom fortau, vei og midtrabatt
  2. forskjell i nivå (2)
    Eksempel
    • det er stor nivåforskjell på de to håndballagene

hålket, hålkete

adjektiv

Betydning og bruk

glatt av hålke
Eksempel
  • et hålkete fortau