Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fortære

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. sette til livs;
    Eksempel
    • rovdyret fortærte byttet sitt;
    • det ble fortært store mengder brød
  2. Eksempel
    • jern fortæres av rust;
    • ilden fortærte alt

årefoting, åreføtting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som har svømmehud mellom fortær og baktå, for eksempel skarver og pelikaner