Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forse 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forse seg mot
    gjøre overtredelse mot;
    bryte
    • forse seg mot fartsgrensen
  • forse seg på
    • ta feil av
      • forse seg på sin upålitelige bror
    • bli for opptatt av;
      henge seg opp i
      • forse seg på bagateller
Artikkelside

forse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘styrke’

Betydning og bruk

sterk side;
Eksempel
  • ha sin forse i et fag;
  • solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse
Artikkelside

forse seg mot

Betydning og bruk

gjøre overtredelse mot;
Se: forse
Eksempel
  • forse seg mot fartsgrensen
Artikkelside

forse seg på

Betydning og bruk

Se: forse
  1. ta feil av
    Eksempel
    • forse seg på sin upålitelige bror
  2. bli for opptatt av;
    henge seg opp i
    Eksempel
    • forse seg på bagateller
Artikkelside

forsere

verb

Opphav

fra fransk ‘tvinge’; beslektet med forse (1

Betydning og bruk

  1. påskynde sterkt
    Eksempel
    • forsere utbyggingen;
    • forsere fram en sak;
    • skøyteløperen forserte i svingen
  2. trenge seg forbi, igjennom eller inn i;
    Eksempel
    • forsere hovedporten;
    • forsere hindringer;
    • forsere en bratt bakke
Artikkelside

delinkvent

substantiv hankjønn

Opphav

av latin delinquere ‘forse seg’

Betydning og bruk

eldre betegnelse for forbryter eller lovbryter;
skyldig person
Artikkelside