Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

fon

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phone ‘lyd, stemme’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: minste lydlige segment i en ytring;

metallofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

instrument med stemte metallstaver som en slår på med hammer

ortofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ortofon rettskrivning

polyfon

adjektiv

Opphav

av poly- og -fon (1

Betydning og bruk

i musikk: med likeverdige og selvstendige stemmer i melodiføringen;
flerstemmig;
til forskjell fra homofon (2, 2)

isofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør iso- og -fon (1

Betydning og bruk

linje på språkgeografisk kart gjennom steder med ens uttale

megafon

substantiv hankjønn

Opphav

av mega- (2) og -fon (1

Betydning og bruk

traktformet lydforsterker;

homofon 2

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

  1. med samme uttale;
  2. i musikk: som er kjennetegnet ved homofoni (2);
    til forskjell fra polyfon

homofon 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

hvert av to eller flere ord med ulik betydning som uttales likt

idiofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Betydning og bruk

som klinger i seg selv, for eksempel om instrument der lyden kommer av vibrasjon i selve instrumentet

monofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (2

Betydning og bruk

i musikk: enstemmig (2)