Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

fargelegge

verb

Betydning og bruk

legge farge på (tegning eller lignende) med kritt, vannfarger eller lignende

kolorere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin color ‘farge’

Betydning og bruk

  1. i musikk: forsyne med koloratur

fargeleggingsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok med tegninger til å fargelegge;
jamfør malebok

illuminere

verb

Opphav

fra latin illuminare ‘lyse opp’

Betydning og bruk

  1. lyse opp på en dekorativ måte
    Eksempel
    • slottet var illuminert
  2. fargelegge eller forgylle bilder og forbokstaver i et håndskrift

fargelegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fargelegge
Eksempel
  • være glad i tegning og fargelegging

tusje

verb

Betydning og bruk

tegne eller fargelegge med tusj

blyant

substantiv hankjønn

Opphav

omdannet av blyerts

Betydning og bruk

redskap med en stift av grafitt eller oljekritt til å skrive, tegne eller fargelegge med
Eksempel
  • tegning med myke og harde blyanter gir variert strek