Bokmålsordboka
kolorere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kolorere | kolorerer | kolorerte | har kolorert | kolorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kolorert + substantiv | kolorert + substantiv | den/det kolorerte + substantiv | kolorerte + substantiv | kolorerende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin color ‘farge’Betydning og bruk
- i musikk: forsyne med koloratur