Bokmålsordboka
koloratur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en koloratur | koloraturen | koloraturer | koloraturene |
Opphav
fra italiensk ‘farging’Betydning og bruk
utsmykning av en melodi (særlig en arie i opera) med triller og raske skifter