Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Betydning og bruk

  1. dekorert tøystykke festet på en stang, brukt som samlingsmerke for forening eller lignende;
    Eksempel
    • vaiende faner;
    • bære fanen i et buekorpstog
  2. del av et skillekort i kartotek som stikker opp
  3. del av åpnet internettside (med navn på siden)
    Eksempel
    • ha flere faner åpne;
    • lukke en fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • holde fanen høyt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipper
    • holde ytringsfrihetens fane høyt
  • samle seg under fanene
    samle seg om en felles kampsak

klinge 2

verb

Opphav

norrønt klingja ‘ringe med klokke’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gi klang, lyde melodisk
    Eksempel
    • klokka klang;
    • instrumentene klinger fint sammen
  2. om røst, lyd: tone eller lyde rent eller klart
    • brukt som adjektiv
      • med flygende faner og klingende spill;
      • en glad og klingende latter
  3. ha en viss språktone
    Eksempel
    • snakke klingende nordlandsk;
    • klingende svensk
  4. Eksempel
    • dialekten klang ekte
  5. lyde slående
    Eksempel
    • et navn som klinger godt

Faste uttrykk

syttendemaitog, 17. mai-tog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tog (1) med norske flagg, faner og musikk-korps for å markere 17. mai;
Eksempel
  • barna i syttendemaitoget ropte «hurra!»

ørn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫrn, beslektet med gresk ornis ‘fugl’; jamfør ornitologi

Betydning og bruk

  1. stor rovfugl av familien Accipitridae
    Eksempel
    • fiskeørn, havørn, kongeørn
  2. bilde av ørn (1) på faner, våpenskjold i riksvåpen og lignende
    Eksempel
    • den tyske ørn
  3. i overført betydning: stolt, sterk person med et imponerende ytre

vaie

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘flagre, blåse’; beslektet med vind (1

Betydning og bruk

  1. svinge fram og tilbake (i vinden)
    Eksempel
    • flaggene vaier over hele byen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • vaiende faner

utfolde

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Betydning og bruk

  1. bruke, utvikle, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • utfolde alle sine evner;
    • utfolde all sin sjarm
    • refleksivt:
      • barna må få utfolde seg i lek
  2. mat. tegne (en krum figur i et plan)
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: som er foldet ut
    Eksempel
    • utfoldede faner