Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

reproduktiv

adjektiv

Betydning og bruk

som har evnen til å reprodusere seg

oktantall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mål for den evnen bensin har til å tåle høy kompresjon og temperatur uten å selvantenne

oppøve

verb

Betydning og bruk

øve opp;
utvikle ved stadig øving
Eksempel
  • oppøve evnen til kritisk tenkning;
  • være tilstrekkelig oppøvd

elektronegativitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mål for evnen et atom (1) har til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk binding

konsentrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og fransk; jamfør konsentrere

Betydning og bruk

  1. samling av oppmerksomhet om noe
    Eksempel
    • mange elever mangler evnen til konsentrasjon;
    • konsentrasjon er viktig foran en konkurranse
  2. fortetting, samling
    Eksempel
    • en konsentrasjon av makt i hovedstaden
  3. i kjemi: mengde av oppløst stoff i en løsning (2
    Eksempel
    • høy konsentrasjon av svoveldioksid i lufta

fagocytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’ og kytos ‘celle’

Betydning og bruk

celle (4), særlig hvit blodcelle, som har evnen til å ta opp i seg og bryte ned bakterier og ødelagte celler

imaginasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av imaginari ‘forestille seg’, av imago ‘bilde’

Betydning og bruk

det å forestille seg noe;
innbilning, fantasi
Eksempel
  • evnen til imaginasjon;
  • manglende imaginasjon

inkontinens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in- ‘ikke, u-’ og continentia ‘selvbeherskelse’

Betydning og bruk

i medisin: svikt i evnen til å holde på urin og avføring

fornye seg

Betydning og bruk

gi seg selv et nytt utseende, innhold, preg eller lignende;
Se: fornye
Eksempel
  • fornye seg hos frisøren;
  • miste evnen til å fornye seg;
  • bli tvunget til å fornye seg