Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

etnisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder tilhørighet til eller opprinnelse i en kultur, en folkegruppe eller et geografisk område
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • ulike etniske bakgrunner;
    • et land med stort etnisk mangfold
  2. som gjelder, er inspirert av eller karakteristisk for ikke-vestlige kulturer og tradisjoner;
    jamfør eksotisk
    Eksempel
    • etnisk musikk;
    • etnisk kunst;
    • rommet er innredet i etnisk stil

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper
  • etnisk rensing
    folkemord eller fordrivelse av en uønsket folkegruppe fra et område i den hensikt å gjøre det etnisk homogent

rasehat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hat mot mennesker som ikke har samme hudfarge eller tilhører samme etniske gruppe som en selv;
hat basert på rasisme

multietnisk

adjektiv

Betydning og bruk

som består av mange etniske grupper
Eksempel
  • et multietnisk samfunn

etnolekt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør etno-

Betydning og bruk

variant av et språk som tales av personer med samme etniske bakgrunn

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

kulturbakgrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sosiale, etniske og religiøse erfaringer som danner kulturell (1) bakgrunn for en gruppe eller en person

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

  1. del av en stat som er skilt fra denne og helt omgitt av fremmed territorium
    Eksempel
    • en spansk enklave i Nord-Afrika;
    • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
  2. område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
    Eksempel
    • enklaver av etniske grupper fra nabolandene