Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

eter 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noen som eter noe spesielt eller som eter på en spesiell måte;
person som eter

eter 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Betydning og bruk

  1. stoff som en før trodde fylte himmelrommet
    Eksempel
    • en så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
  2. i bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker;
    fellesbetegnelse for radio og fjernsyn;
    Eksempel
    • uttale seg i eteren;
    • spille norsk musikk på eteren;
    • krav om mangfold i eteren;
    • sende direkte over eteren
  3. organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
  4. fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til narkose;
    Eksempel
    • en ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrísbítr, opprinnelig ‘som eter riskvister’

Betydning og bruk

småfe, særlig sau, i 1–2-årsalderen

insektetende

adjektiv

Betydning og bruk

som eter insekter
Eksempel
  • insektetende planter og dyr

hoffmannsdråpe

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske legen og kjemikeren F. Hoffmann, 1660–1742

Betydning og bruk

i flertall, om eldre forhold: blanding av eter og sprit som ble brukt som husråd mot besvimelse, kvalme og lignende

maurpiggsvin, maurpinnsvin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

australsk kloakkdyr som eter maur

kjøttetende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om menneske: som eter kjøtt (2)
  2. om dyr: som lever av kjøtt
  3. om plante: som fanger og fortærer insekter og smådyr

kollodium

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kolloid (1

Betydning og bruk

løsning av cellulosenitrat i en blanding av eter og alkohol

-fag

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’

Betydning og bruk

suffiks i ord for noe eller noen som eter noe bestemt;
i ord som antropofag og bakteriofag