Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

erkjenne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. komme fram til sikker viten om;
    oppfatte noe som det er
    Eksempel
    • en ny måte å erkjenne verden på
  2. vedgå (1), innrømme
    Eksempel
    • erkjenne nederlaget;
    • erkjenne straffskyld for grovt ran;
    • erkjenne at det er nødvendig å undersøke saken

objektivisme

substantiv hankjønn

Opphav

av objektiv (2 og -isme

Betydning og bruk

  1. i filosofi: lære som hevder at det er mulig å få kunnskap om virkeligheten slik den er, uavhengig av det erkjennende subjekt;
  2. etisk holdning går ut på at det fins allmenngyldige verdier og normer

subjekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av subjicere, egentlig ‘det som ligger til grunn’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det erkjennende jeg;
    motsatt objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som predikatet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
    Eksempel
    • ‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
  3. mindreverdig person
    Eksempel
    • disse subjektene som henger rundt jernbanestasjonen