enemerke
substantiv intetkjønn
Opphav
fra dansk; norrønt endamerki ‘grenseskille’, om jord- eller jaktområde som var én manns eiendomBetydning og bruk
særlig i flertall: fag, arbeidsfelt som er forbeholdt én
Eksempel
- jakte på en annens enemerker;
- trenge seg inn på andres enemerker