Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

læresvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det siste måltidet Jesus hadde med læresvennene sine;
  • statsministerens læresvenn

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3

Betydning og bruk

person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren

medelev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som en går i samme klasse som
Eksempel
  • hun fikk et godt skussmål både av lærerne og medelevene

konstabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; jamfør norrønt konstabl ‘stallmester’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: laveste tjenestegrad i politiet og brannvesenet
  2. grad for elev ved Sjøforsvaret

kadett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk cadet, opprinnelig ‘yngre sønn’; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

elev ved befalsskole

hospitere

verb

Opphav

av latin hospitari ‘ta inn (et sted) som gjest’

Betydning og bruk

ta del i undervisning i enkelte timer eller fag uten å være fast elev

hospitant

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av hospitere

Betydning og bruk

elev som hospiterer
Eksempel
  • hun var hospitant i sang ved konservatoriet

gymnaselev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev ved et gymnas (1)

duks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dux ‘fører’

Betydning og bruk

  1. foreldet: flinkeste elev;
    motsatt fuks (3)
    Eksempel
    • like skoleflink som skolens duks;
    • holde på sin posisjon som duksen
  2. i overført betydning: flinkest i sin klasse eller gruppering
    Eksempel
    • Kroatia har lenge vært duksen;
    • norsk idrett er duksen i den globale kampen mot doping

avgangselev

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elev som skal avslutte skolegangen;
jamfør avgang (2)